søndag 21. august 2011

The bitch is back....?


Jeg har gjennom mesteparten av mitt snart førti år lange liv irritert meg…
Jeg har irritert meg over alt og alle og hva folk gjør og hva de sier (for ikke å snakke om hva de ikke gjør og ikke sier…!) Jeg har ergret meg aldeles infernalsk over bagateller og alskensk snurrigheter – og alt til ingen nytte…
Jeg har ikke kunnet benytte nevnte irritasjon til noe som helst..
Ikke før nå (eller for rundt regnet et halvt år siden), da jeg oppdaget bloggosfæren.
Så da ergret jeg meg, da, i full offentlighet… Jeg lot meg irritere og rive med og var inderlig fornøyd med denne muligheten til å faktisk benytte min tidvise sneversynthet til noe – om ikke positivt – så i alle fall produktivt…

Og hva skjer? Jo; jeg slutter å ergre meg…! Jeg har gjennomgått en voldsom endring, og har blitt et aldeles fortreffelig og tolerant menneske som ingenlunde lar meg irritere over livets tilskikkelser…
Jeg har vandret gjennom denne sommeren med blomster og rosa hjerter og kvitrende småfugler rundt hodet, og har aldeles ikke fått med meg at enkelte mennesker har vanskelig for å tilegne seg kunnskap om alt fra køkultur til folkeskikk, være seg på flyplass, på butikk eller i bar…
Jeg har slett ikke fått med meg at enkelte – heller enn å være ute å nyte de lange, varme dagene som har vært – tilbringer dagen inne foran skjermen, mens de klager på Facebook og Twitter og hva det nå enn er over herværende forferdelige sommer…
Jeg har ikke en gang registrert at neewsfeed’en på Facebook mer har vært en annonsevegg for stemming på ditt og stemming på datt, med ti innlegg på rad fra samme person – som prøver å overbevise verden om at deres barn i langt større grad enn andres barn egner seg som såpeunger og påleggsunger og what not…
Og heldigvis har jeg ikke i det hele tatt hengt meg opp i at der finnes mennesker som er så skammelig smålige og så navlebeskuende at de ikke ser noe som helst galt i å benytte nasjonale tragedier til å fremme egne saker – være seg politisk ståsted eller personlige meninger (som i mitt syn tidvis kun hører hjemme i Okefenokee-sumpen sammen med Billy-Bob og nygrillede alligatorunger)…

Takk og lov har jeg altså ikke fått med meg noe av dette – og har dermed ikke kunnet blogge om det… Jeg har heller ikke et eneste ondt ord å si om Tele2 og deres evne til å levere internett-tjenester (som har resultert i en bortimot nettløs sommer)…

Men nå er sommeren på hell.. Vi vet det stemmer, til tross for at værgudene smeller til med godt over 20 grader… Vi har da kalender og vet når det er høst!
Og jeg satser på en høst full av irritasjonsmomenter og ergrelser (samt tilstedeværende internett, heretter ikke levert av Tele2), slik at dere nok en gang kan motta kjeft – om ikke på daglig basis – så i alle fall oftere enn hver tredje måned… For ærlig talt: det er vel få ting som er så langt inn i margen irriterende som bloggere som aldri kommer med nye innlegg…!

3 kommentarer:

  1. Har skjedd en milliard ting med flytting og ferie og (som nevnt i innlegget) skiftende innsats fra Tele2 - men nu, jävlar! ;)

    SvarSlett
  2. Og da glede æ mæ te nye oppdateringer fra "provinsen" og lustusen oppdagelsa i ditt "nye liv" :o)

    SvarSlett