Skriften på veggen - bokstavelig talt..

Hjelp....?

I et forsøk på å finne ut hvordan innstillingene fungerer på dette helt nye leketøyet, har jeg altså endret skrift..

(flinke, fliiinke datageni-Wanja...!)

Før jeg landet på denne, hadde jeg imidlertid endret til - og vurdert - så mange skrifttyper at jeg muligens har pådratt meg en alvorlig synsfeil (mulig jeg kommer til å bli nødt til å begynne å trykke på den tidligere omtalte rullestolknappen når jeg heretter skal legge inn kommentarer...?)

Aaanywhoooo.. skrift, ja.. Spørsmålet er - for dere som har vært innom her før - lettere eller vanskeligere å lese..?

Eller sagt med andre ord: beholde denne eller tilbake til originalen..?

Shoot!

Handicapvennlig?

Var innom bloggen til en kamerat nå nettopp, og bestemte meg for å legge igjen en kommentar på et av innleggene hans.. Han har - slik mange har - en ordning der man må gjengi en oppgitt bokstavkombinasjon før en får publisere kommentaren.. og der.. ved siden av den boksen denne bokstavkombinasjonen skal skrives i, er der et ikon... av en person i rullestol....????
Er det der mennesker i rullestol må trykke før de får lov til å publisere noe som helst..?
Det dreier seg jo selvfølgelig om høytlesning av tall og bokstaver for synshemmede, men WTF?!?! Rullestol???
Hvorfor ikke ha et bilde av et øre??? eller hva med - og dette er en helt vill idé, jeg vet - høyttalersymbolet som brukes over alt ellers...?! men neida.. ikke blogspot-folket.. de smeller til med et bilde av en rullestolbruker, de..

Og akkurat idet jeg nærmer meg ferdig med å undre meg over denne underlige bruken av rullestol, så slår det meg: HVORDAN SKAL SYNSHEMMEDE - SOM IKKE KLARER Å LESE BOKSTAVENE - FÅ MED SEG DETTE BIIIIIITTELILLE RULLESTOLBILDET?!?!

forstå det den som kan..

Berserk i statusfeltet på Facebook

Denne skrev jeg opprinnelig på notatene på Facebook under ski-vm, men syns egentlig den passet best her, så da har den herved fått ny adresse…

Facebook. En kilde for underholdning, informasjon og - tidvis - oppriktig og hjertefølt irritasjon.

I utgangspunktet lar jeg meg irritere av alle disse klipp-og-lim statusene som til enhver tid strømmer gjennom newsfeed'en:

"Mors uke", "Fars uke", "To like strømpers uke" og alle tilsvarende statusspam der hovedbudskapet er "sett denne på din status dersom du anser dine følelser for å være større og mer ektefølt enn samtlige andres".

Jeg sier ikke at jeg aldri har kopiert en statusmelding, heller ikke at alle som noen gang har gjort det er gjennomgående ubrukelig,  men jeg anser i stor grad at antallet egne tanker burde være klipp-og-lim-statusene overtallig..

Kom igjen:  noen egne tanker er vel folk flest kapable til å komme opp med..?

Det forundrer meg til stadighet at enkelte (og etter mitt syn; dessverre alt for mange) totalt ukritisk går berserk og kopierer og paster som om livet avhang av det. Hva med å faktisk vurdere de underliggende budskap? Innimellom i alle fall?

Tidens store slager er "Reiser du ulovlig inn i isødet Antarktis, kan du få bøter og fengselsstraff. Reiser du ulovlig inn i Norge, får du trygd..." skriver de.. og humrer... langt inne i både skjegg og glattbarbering og hva det måtte være, humrer de og synes selv at de er riktig så slagferdige... "Den tenker jeg småsatt", tenker de, og er fornøyde med å ha annet å presentere enn hva de spiste til middag i går eller skal spise i dag - eller i morgen.. (Statuslinja kan alltids endres etter at en eventuelt har vasket.. eller bakt.. eller vært på trening.. og dessuten har vi jo nå "places" som gjør at du egentlig kan gjøre folk oppmerksom på at du er på gym'en uten å måtte skrive det i status... men det er selvfølgelig bare dersom en ønsker det.. å opplyse om det, mener jeg.. og det gjør jo de fleste..)

Og så kan de jo mene noe, da.. når de legger ut slike statuslinjer.. og når en først skal mene noe, så er det jo greit å mene det samme som de andre - i tilfelle en plutselig ender opp med å ikke få noen "liker" eller smilefjes i kommentarfeltet.. kanskje noen til og med antyder at de ikke liker det du mener..? skrekk og gru!

jeg sier ikke at alle må mene forskjellige ting.. jeg tror ikke engang der er tilstrekkelig med ting å mene til at alle kan få ha sin mening alene, men jeg lurer litt på, jeg, om det ikke egentlig er slik at de fleste som mener dette og hint på Facebook, ikke egentlig mener det likevel....? Er det virkelig slik at den store massen her på berget faktisk innbiller seg at dersom en er ulovlig innvandrer i Norge, så får en automatisk trygd? og om det nå faktisk var slik; at dersom en kom ulovlig inn i Norge, og fikk trygd.. og bolig.. og utdanning.. Hva har det med Berserk og dennes utfart i Antarktis å gjøre?

Et forunderlig sammensurium av tanker og meninger og halvsannheter som kokes ned til en spissfindig liten humorperle.. med undertoner som bærer preg av mørkeblått og brunt.. i Berserks navn..

slik jeg har oppfattet Berserk-gutta er det vel nøyaktig slik de ikke ønsker at verden skal være - og jeg har i liten grad tro på at dagens tilføyelse på nevnte status (sett denne på din status dersom du støtter Berserk-gutta) ville gitt så mange "liker" fra nevnte gutter..

Men hva vet vel jeg? Som alle andre sitter jeg med halve sannheter og egne oppfatninger og danner meg et bilde basert på disse.

Det var "Berserk-statusen" som fikk tyn denne gangen, men det er faktisk ganske tilfeldig.. neste uke (eller kanskje allerede i morgen?) dukker det helt sikker opp en ny "schläger" som Facebooks befolkning lar seg rive med av og som ganske sikkert kommer til å irritere meg like mye..

Og bare sånn at det er nevnt: jeg synes Berserk-gutta er råtøffe, jeg.. Jeg kan ikke huske å ha hørt at Heyerdahl fikk noen form for straff etter å ha seilt vill med Tigris i sin tid, og tenker i utgangspunktet at folk må få leve livet sitt slik de ønsker - så lenge det ikke er til skade for andre... også har vi det da.. til skade for andre.. når letemannskaper setter livet på spill for å finne mennesker som bevisst trosser lovgivning og faresignaler, da er det muligens nødvendig å måtte sette en presedens - slik at en unngår denne typen tragedier i ettertiden...? En annen sak er jo at de som sitter igjen muligens kunne fått mulighet til å fordøye den siste tidens hendelser før eventuelle konsekvenser ramler i hodet på dem..?

jeg støtter Berserk-gutta, jeg... Jeg innbiller meg bare at det finnes andre måter å støtte dem på... Kanskje dersom en levde litt mer i deres ånd...? Tok flere sjanser...? Tilbragte mer tid ute i naturen..?

Det skal jeg tenke på... mens jeg sitter i stua og drikker kaffe.. og ser på ski.. med Facebook og sigaretter i trygg nærhet.. ;)

Sommertid

Sol inn soveromsvinduet klokken halv åtte om morningen... 

                          

Who needs it?!

Filosofenes fall

Mens Aristoteles og Kant – og samtlige filosofiske grunneleggere og foregangsmenn med dem – spinner i sine respektive graver, står ”filosofen” Nina Karin Monsen fram igjen.

Dette umennesket av en tidligere nyfeminist, som i sin tid frontet kampen for selvbestemt abort, likestilling og likeverd, som gjorde helomvending i løpet av tidlig 80-tall og som siden har viet sitt liv og sine talegaver til å motarbeide alt hun en gang kjempet for..

Nå åpner hun nok en gang kjeften, og lar edder og galle strømme på i fordømmende – og fordummende – monologer, der ingen mulighet til å sjikanere homofile blir forbigått, og der innholdet er så konservativt, stivbent og ondskapsfullt at selv Vatikanets leder ville løfte et øyenbryn..

Og før kommentarfeltet fylles av ”det er vel kjønnsnøytralt ekteskap hun er i mot, ikke homofili i seg selv” og lignende kommentarer, så les hva hun faktisk skriver:

            ”Homoseksuelle trenger intet ekteskap. Ekteskapet trenger ikke dem.

            Onani i enhver form er unødvendig å lovregulere. At Nylund

(Bård Nylund, leder i LLH) er ekspert på dette feltet, tror jeg så gjerne.

Det er alt hva homoseksuelle har å tilby”

Resten finner du her: http://www.dagbladet.no/a/16017827/

Hun kaller seg filosof, denne materialiserte ondskapen, og glemmer at ordet filosofs betydning er ”venn av kunnskap” eller ”kjærlighet til kunnskap”.

Monsen legger til veie en fantastisk kunnskapsløshet når det kommer til homofili og mellommenneskelige forhold..

Hennes syn på – og definisjon av – hva kjærlighet er, er så begrenset og forkvaklet at jeg nesten grenser til å synes synd i henne.. Men bare nesten.

Monsen påberoper seg å skrive innefor personalismen, altså en filosofisk skoleretning som bygger på personbegrepet, menneskeverdet – og kjærlighetens avgjørende betydning for tenkningen. Dessverre kan det virke som om kvinnemennesket har tatt den siste delen av læresetningen litt for langt, og vurdert det dit hen at tenkningen avhenger av en total mangel på kjærlighet, for ærlig talt: i hennes uttalelser ligger det – slik jeg ser det – like mye nestekjærlighet som abbed Arnaud Amaury hadde i sin uttalelse til sine menn under massakrene i Béziers: ”Drep dem alle, for Gud kjenner sine”

Og la oss inderlig håpe Gud gjør det… Kjenner sine, altså.. For så vet vi alle hvor den godeste Monsen havner i det hinsidige.. 

Jeg vil avslutte med å rette et hjertefølt rævspark til de idiotene som i sin tid oppmuntret dævelskapet ved å premiere hennes sneversynte arroganse med ”fritt ord”-prisen.

Hvem vet, etter å ha omtalt henne på nedsettende og på grensen til injurierende vis, etter å ha dømt henne nord og ned uten noen sinne ha truffet henne, etter å ha behandlet henne slik hun behandler sine medmennesker, kanskje jeg blir tildelt ”fritt ord”-prisen neste gang…?

Shopping

Klær. Må ha det, bare må ha det – og spesielt når ”duverdensåbrajeghardetfortiden”-ræva bare vokser og vokser – og lår og mage med den..

Så da venter en tålmodig på pengenes ankomst på konto, sørger for å droppe kveldsmat og frokost i forkant (joda, magen blir definitivt et par millimeter flatere av det.. Joho, det blir den!) – og begir seg ut på shopping…

Det første som slår meg når det kommer til enkelte klesbutikker er musikkvalget;

hva i himmelens navn er det som får hvilket som helst menneske til å tro at Lady Gaga gir meg lyst til å shoppe?!

Skjønner de ikke at Lady Gaga i all hovedsak gir meg lyst til å sette en kule for pannen!?

Eller helst to eller tre kuler, bare for å være sikker...

Eller denne Justin Bieber… Jeg har egentlig ikke så mye i mot Justin Bieber.. Bare én ting, egentlig: 

han puster…Kanskje det hadde vært en fordel å la ham lytte litt på Lady Gaga…?

Aaaanywhooo: klesbutikker.. når en vel og vakkert har entret dette mekka av nymotens vidundere i årets forunderlige pastellaktige (og generelt forferdelige) farger, og står – akkurat tilstrekkelig utilpass og vurderer om en egentlig skal gi blaffen, for heller å bruke pengene på polet – dukker de opp.. Disse små, nette, sminketogtuperttildetugjenkjenneligepikene..

I dette tilfellet et q-tipslignende vesen, som beveger seg i en konstant dis av parfyme og hårspray, som med glinsende, hvitrosa lepper tilbyr sin assistanse i forhold til kles- og fargevalg…

”Denne bør du prøve..” smurfer dagens q-tips fram, og holder opp et lysrosa tøystykke som jeg ærlig talt ikke er helt sikker på hva er… (Det viser seg å være en slags tunika)

Jentungen mener i fullt alvor at i DEN vil jeg se helt fantastisk ut..

(Fantastisk, altså, intet mindre..)

Jeg prøver i vennlige – og for sikkerhets skyld veldig enkle – ordelag å forklare at rosa (uansett nyanse) som farge vokste jeg i fra som 2-åring, og at min nord norske, vinterbleke hud – som heller sterkt mot samme blåtone som skummet melk – på ingen måte går overens med rosa, gul eller noen som helst form for pastell…

”Jooooda,” påstår lillesmurf, ”med dine farger kommer det til å bli awesome.!.” og DEHR… akkurat der.. på awesome, er jeg ferdig med all form for snilldameatferd..

Jeg plukker fram ”fordijegharsagtdet”-stemmen min (spør min 16-årige sønn; den stemmen er meget lett å lese) og erklærer at ”la oss være enige om at jeg nok – gjennom mine snart førti år – har forholdsvis kontroll på hvilke farger jeg vil bruke. Kan vi det?”

Med veldig klar uttale av samtlige konsonanter – og med øyenbrynet hevet til halvveis opp mot hårfestet.. Lillesmurf gir seg og finner motvillig fram klær i de farger og fasonger jeg ber om.. Hun framstår faktisk som et reelt servicemenneske helt fram til jeg etterlyser min størrelse i enkelte plagg.. ”Åh, men du trenger da ikke det!” utbryter q-tipsen, mens hun manisk tvinner en L’oreal-bleket hårlokk rundt trekilosplastringbekledte fingre og sperrer tungt sminkede øyne opp i sjokk og vantro.. ”du passer garantert denne” sier hun og gir meg et par jeans som er tre nummer for små…

Virkelig? På hvilken planet får jeg stappet min påengoddagstørrelse42kropp inn i størrelse 38? Og hvem i HELVETE har fortalt dette sukkertøyet at dette er god salgsteknikk?!?!?

Og hvorfor, hvorfor, HVORFOR tror jålesmurfen – som jeg aldri har sett før i mitt liv – at hun i større grad en meg forstår hva jeg burde ha på meg…???

Overveldet av et intenst og akutt behov for å smekke smurfen pastellrosa, innser jeg at tiden for retrett har kommet: jeg forlater tunikaer, Justin Bieber og Lady Gaga i deres lille pastellhelvete, der lillesmurf og hennes lipgloss til evig tid kan gå rundt å være awesome..

For the record: jeg fant en butikk som virket, brukte alt for mye penger og var for så vidt forholdsvis fornøyd..

Imidlertid har helhetsvurderingen av dagen sunket litt, for i hele ettermiddag har jeg altså tråkket rundt her hjemme og sunget ”Alessandro.. Alessandro…” Dø, Lady Gaga! DØ!

Faen...

Syns det er skikkelig kjipt når du kommer inn på butikken, ser en du ikke har sett på mange år og tenker ”henne kjenner jeg!” 

…og så smiler du og sier hei.. 

..og så ser vedkommende på deg med verdens mest spørrende blikk.. 

…og så bare går du videre mens du tenker på hvor overlegen og full av seg selv enkelte kan bli… 

..og så bruker du nesten hele runden inne i butikken til å irritere deg over at mennesker du har tilbragt så mye tid med ikke husker deg.. 

…og så sender du vedkommende et skikkelig snurt blikk idet du forlater butikken i et ditto humør.. 

..og så innser du i bilen hjem at det var lillesøstera hennes du kjente….

Ooops...?