onsdag 6. april 2011

Ferieminner og fotofantaster

De aller fleste av oss har en (eller flere) ganger vært på feriereiser som har vært helt fantastiske. Der det var akkurat passelig varmt og akkurat passelig billig.. Der servicen var bra og maten var god – og der vi skulle ønske at ferien aldri sluttet… Men ferien kommer – som alt godt etter sigende må – til en ende, vi reiser hjem og starter hverdagen igjen.. Og på grunn av at vi har behov for å strekke de sommervarme minnene litt lenger utover kalde høstkvelder, tar vi bilder… Vi tar bilder av alt vi ønsker å legge oss på minne, og når vi senere plukker fram bildene igjen, kan vi formelig kjenne lukten av blomster og mat og varme og hav… Og vi tenker at den opplevelsen er så fin at vi blir nødt til å dele den med våre venner – og vi gjør generaltabben: ”Åh, se her er bildene fra turen vår til Tyrkia i sommer! Disse bare du se…!” (en setning som definitivt burde vært skrevet inn i en ”Setninger en aldri burde si”-bok)

Nå snakker jeg ikke om ekstraordinære bilder som fanger ditto øyeblikk, men om ”….og her er vi foran hotellet, det var enten den andre eller den tredje dagen, jeg husker ikke helt, men det var forresten et helt nydelig hotell – med unntak av middagen den tredje dagen, Herregud, HUSKER du det, du?! Men uansett, ser du den kirka der? Bak til venstre? Et par hundre meter bak der var der en nyyyydelig liten fortauskafé der vi brukte å spise lunch.. Vel, kanskje ikke brukte, men vi var der et par ganger.. Og han som drev den kaféen var på en prikk lik Pavarotti..! Vi fikk ikke tatt noen bilder av ham, men ham skulle du sett! Og her.. her er vi foran en båt som lå i havna.. ja, det er jo ikke vår båt da, haha.. nei, den lå jo bare der, men se slik en stor og flott båt, da…! Og her er solnedgangen sett fra hotellbalkongen vår.. er den ikke bare helt skjønn?!”
…og så videre og så videre i det uendelige.. og du nikker og smiler og sier at ”jo visst, var det en vakker solnedgang..” (og tenker: ”like vakker som de andre bildene av de andre solnedgangene fra de resterende 13 dagene dere var der!!!!!”) – og en kommer bare ikke unna..! De sitter og forteller små, festlige historier som bærer sterkt måvelkanskjehaværtder-preg.. med avventende smil og forventningsfulle blikk.. ..og du nikker igjen… og smiler til kjevene stivner… og ser med skrekk at billedbunken knapt har minsket… og lurer litt på om du har husket å kjøpe toalettpapir…

Jeg lurer litt på, jeg, om det faktisk finnes noen som liker å se på andres feirebilder?
Det er mulig at det rett og slett er meg det er noe galt med… At andre mennesker faktisk setter pris på disse stundene med solnedganger, kirker og ”vår faste servitør” som for all fremtid er gjengitt på papp (eller i piksler).. At det bare er jeg som har vanskelig for å la meg rive med av folks ferieminner… Men som jeg har beskrevet i ”om meg” her på bloggen; av og til er jeg bare ubegripelig uinteressert… Sorry!

4 kommentarer:

  1. En god blogg uten filter! Altså, etter min smak :)

    SvarSlett
  2. Takker og bukker =) Bra den falt i smak =)

    SvarSlett
  3. åååå...sku aldri vist dæ di bildan fra Praha. Æ plaga dæ nokk glugg i hel :-( Det va akkorat som å høre mæ beskreven hær over...

    SvarSlett
  4. Hmmm.. Neida Hege, du e ikkje i nærhetn av å være ille på d der.. =) Men at du skulle bli så førnærma av detta innlegget at du rapporterte det tell fb som støtanes, d hadde æ aldri trudd.... ;)

    SvarSlett