Påsketur

Alle som kjenner meg vet at jeg er langt under middels interessert i fjell og skog og tur og annen naturfokusert moro. I min verden er det å dra på tur det samme som å gå maksimum ti minutter fra parkeringsplassen, sitte, grille, spise, drikke, sitte mer, bli lei og dra hjem…

Denne innstillingen er godt innarbeidet over mange år og totalt upåvirket av årstider.

Vel… Det er vel ikke helt sant; dersom det er vinter innebærer det jo snø, og jeg er på ingen måte tilhenger av å bevege meg ute i snø (heller)…

Av ovenfor beskrevne årsak har jeg – så lenge jeg kan huske – sverget til bypåske…

Utepils og verandasitting dersom været tillater det, påskekrim på tv og i bøker, late dager, alvorlige mengder snop og intens soving, der har du påsken for meg…

Helt fram til i år. I år hadde jeg lovet å være med på kombinert scooter- og telttur (jada, telttur, intet mindre – midt på vinteren!!!) i påsken – og man holder da hva man lover…!

Med selvpålagt – og en anelse panisk – entusiasme (og ellers et snev av sterkt blandede følelser) angrep jeg årets påske med grunninnstillingen: jeg håper i alle fall at jeg ikke dør i en scooterulykke eller fryser i hjel eller blir tatt av et skred eller blir trampet i hjel av rein…

Først og fremst må jeg innrømme at snøscooter er et fabelaktig bra fremkomstmiddel for mennesker som meg, som lider av alvorlig skiallergi; ut av bilen, opp på scooteren, litt sitting – og vips, så er du på fjellet. Meget lettvint – og meget kledelig…

…og der og da innså jeg årsaken til at jeg aldri har vært glad i å være på fjellet: jeg har jo aldri vært på fjellet! For å si det på ekte Nord Norsk: det var helt inn i helvete fint der oppe..! Hvorfor har ingen tatt meg med dit før?!

Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette må kunne skyldes på noen som ikke er meg…

Men heldigvis tok da endelig noen ansvar og anbrakte meg på et fjell…

Det jeg tidligere har ansett for å være kun fjelltopper, snø og uendelige vidder med hvitt (det har jeg nemlig sett på tv), viste seg å være fjelltopper, snø og uendelige vidder med hvitt – og det var helt fabelaktig vakkert!

En uendelighet av daler, fjelltopper og frosne vann med samiske (eller samiskklingende) navn som jeg aldri kommer til å lære… (Jeg benyttet i stor grad stedsnavn som ”der vi var i går” eller ”bortenfor den der plassen du vet” eller også ”like forbi det der fine teltet vi kjørte forbi”... Funket fint, det…)

Og apropos samiske greier: Siste natta i teltet våknet jeg et par ganger og var overbevist om at jeg hørte bjeller (nei, jeg tror ikke at samer bruker bjeller). Når morgenen kom og vi gikk ut av teltet, viste det seg at det faktisk stemte (at jeg hadde hørt bjeller, altså), og vi fikk være vitne til årets vårflytting av rein… 

Så der satt vi altså; flere hundre meter over havet, på selvbygget snøsofa, i steikende sol, ikledd t-skjorte og med kaffe (vel, kaffebaileys for å være ærlig) i koppen, med et hav av rein som bølget forbi... En mildt sagt fantastisk og surrealistisk opplevelse…! (Nå var jo en av mine opprinnelige bekymringer at vi skulle bli trampet i hjel av rein, men heldigvis ble vi altså ikke det…)

Poenget er: det var fint… Det var vanvittig fint… Teltet var varmt, pilsen var kald, snøen var hvit og himmelen blå.

Etter hvert antok vi også en (ikke nødvendigvis kledelig) mørkerød – på grensen til lilla –  hudfarge (hvem i all verden tenker på solkrem midt på vinteren?!), noe som gikk over til en forholdsvis grei brunfarge etter hvert… Ikke ueffent!

Såh: påsken 2011 i korte trekk: hyggelige mennesker (der havnet dere i bloggen likevel, Torkel og Nina), fantastisk vær, solbrun i april, isfiskekonkurranse, brannsår på armen (parafinovner blir varme – skikkelig varme!), scooterkjøring, god mat, aking (må kjøpe skikkelig kamera, snart…!), bålstekte pølser til lunch, litt for god middag hver kveld, på grensen til idiotiske mengder påskegodter - og ellers herlige minner.

Skal definitivt på scootertelttur neste påske også…!

PS! Når jeg nå leser gjennom dette, ser jeg at dette med mat har hatt en fremtredende rolle i årets påskefeiring, noe som i sin tur kan forklare "påskemysteriet med de plutselig så alt for trange buksene"... 

- og med det innleder jeg ramadan...