I kaoset finner jeg fram noe som jeg til en viss grad kan stå inne for, hiver det på og husjer alt og alle (herunder meg selv, min sønn, hans kjæreste og hennes hund) ut av døren for obligatorisk fotoseanse utenfor døra...
Ned til byen akkurat så seint at vi gikk glipp av barnetoget, men reddet oss et bra bord på kunstforeningas kafé... Koselig, med god mat og folk jeg er glad i meget godt representert: venner og unger og ungers venner og venners unger... Så får det heller bli forbigått i stillhet at kjæreste og bonusbarn var sørgelig langt borte - det tar vi igjen ved neste anledning.. Spiste meg nøyaktig passe kvalm på kake og var fornøyd med det...
Hjem igjen, og litt frossen etter å ha gått til byen uten jakke..
Ned for å se russetoget (etter omsider å ha fått varmen i meg)... Greit russetog... Noe teit, noe morsomt og noe flaut.. Akkurat som russetog skal være...
For meg var russetogets høydepunkt plakaten om min venninne Hanne (som i vinter fikk sprengt postkassa si (!)) ikke at hun fikk sprengt postkassa, selvfølgelig, men at hun ble nevnt i russetoget..
Vel, karma ville det slik at damer med oppslåtte knær fikk trøst, og første delen av kvelden ble dermed tilbragt hos Lenadamen og hennes eminente kokkekjæreste for inntak av fabelaktig godt lammelår...
Nå er 17. mai stort sett over, og for å oppsummere: Jeg har blått kne, snop på bordet, film i dvd-spilleren, rødt i glasset og verdens beste pledd... Alt i alt min aller beste 17. mai noen sinne... ...tusen takk - og hurra!
...og jeg fikk våt nakke, våte sko og våt jakke med påfølgende snue. Alt som vanlig med andre ord her i Bergen!
SvarSlett