tirsdag 5. april 2011

Facebook + irritasjonsmomenter = sant

Som den observante leser muligens har fått med seg, så er jeg stor fan og (til tider meget aktiv) bruker av Facebook… Jeg fryder meg og irriterer meg over alt mellom himmel og jord – og er riktig så fornøyd med de menneskene jeg har på vennelista… Irritasjon er – for meg – som luft og mat; nødvendig for at jeg skal trives… Jeg irriterer meg over statuser, kommentarer og skrivefeil – og jeg fryder meg mens jeg gjør det… …irriterer meg, altså…
Litt økt (men fortsatt overkommelig) irritasjon er rettet mot alle dem som til stadighet (og spesielt om natta, når nachspielet er over) spammer hele newsfeed’en med all musikk de kommer over på Youtube.. ”Denne må høres!” skriver de... ”Kongelåt!” Det er for så vidt greit at alle har en yndlingslåt eller tre, men ti-tyve stykker?! Meeen, det er ikke verre enn at jeg endrer innstillingene på feed’en til ”statusoppdateringer” og vips, så er så vel fyllaspillelistene som irritasjonsmomentene borte…

Det er imidlertid to irritasjonsmomenter jeg ikke klarer å bli kvitt;
for det første: dersom noen av en eller annen grunn skulle ha behov for å legge et bilde av meg ut på Facebook, så forbeholder jeg meg retten til å godkjenne det… Mitt behov for å bli tagget på tilfeldige festbilder er totalt ikke-eksisterende – og hadde jeg hatt et ønske om å ha slike bilder liggende på nettet til så vel framtidige arbeidsgiveres, min sønns og mine foreldres skue, ja, så hadde jeg faktisk lagt dem ut selv… At enkelte finner det både smakfullt og fornuftig å legge ut bilder der de framstår som direkte sveiseblinde, er for så vidt deres eget problem, men selv hadde jeg satt pris på å få slippe å bli involvert…

Og for det andre: jeg klikker i vinkel hver gang jeg plutselig er medlem av grupper jeg ikke har søkt om eller akseptert medlemskap i…! Jeg mener: hva i huleste er det som får noen som helst til å anta at det er greit?! Er det faktisk noen av dem som kjenner meg, som tror at jeg ikke klarer eller tør å legge meg selv til i en gruppe dersom jeg er interessert?!
Så sier selvfølgelig enkelte at ”det er jo bare å trykke på ’forlat gruppe’ så er det jo greit. Hva er problemet?”  Og ja, det er bare å forlate gruppa.. men jeg tenker som så, at dersom noen oppretter en gruppe for folk som er interesserte i dette eller hint, så må det da for pokker bli opp til målgruppen å selv melde seg inn..?! Dersom jeg oppretter gruppa ”Vi som kjemper for å hjelpe Mullah Krekar” (Jepp, jeg skrev Mullah Krekar.. Fikk dere den dld?), og erklærer samtlige på vennelisten min som medlemmer, hvor mange ville synes at det var helt ok?
Poenget er at det ikke burde ha noe å si hva gruppas målgruppe eller målsetning er; la folk være i fred – og la oss selv melde oss inn (og ut) av de grupper som måtte passe oss…

Goddamnit!

4 kommentarer:

  1. Jeg har bare opprettet en gruppe,"Mandolinister for fred". Det er (var) en selvironisk liten sak som jeg hadde stor moro av. MEN jeg ble ganske sjokkert da jeg fant ut at folk jeg la til i gruppen ble med uten deres samtykke. Jeg antok - selvfølgelig - at de måtte godkjenne forespørselen, slik som på f.eks. Myspace. Mener dette er en programmeringstabbe fra facebookteamet. Kanskje vi skulle lage en gruppe om det?

    SvarSlett
  2. Ja, og så kan vi legge alle vi kjenner til i gruppa! =)

    SvarSlett
  3. Alexander Bergman5. april 2011 kl. 20:38

    Kudos før en mycket bra blogg =)

    SvarSlett