mandag 4. april 2011

Reell reality...?

Reality-tv. Virkelighets-tv, faktisk…
Når x antall (må skrive det, for jeg vet ikke hvor mange deltakere disse showene har) pr-kåte ungdommer med glamourmodelldrømmer og overtafatternsfirmaintensjoner samles på et hotell i et eller annet ferieparadis og får fri flyt av champagne og annet fludium..
Når en bøling nordmenn plasseres på en ”øde øy” i Asia (eller hvor som helst ellers) der de konkurrerer i kjeppbalansering og andre innovative konkurranser..
Når kjendiser (eller hvermansen, for den del) samles på Lindesnes for å kappes om hvem som først klarer å ta seg til Nordkapp..
Når mennesker fra hele landet samles i ytre (eller indre) langtvekkistan for å drive en gård uten noen som helst form for moderne hjelpemidler..
…da kaller de det virkelighets-tv…
og jeg må bare spørre: i hvilken del av virkeligheten oppstår noen av de ovenfor beskrevne situasjonene?
Når en normal 19-åring reiser til syden, sitter vedkommende bakfull på stranda i Sunny Beach og har knapt råd til å spise på McDonalds innen ferien er over..
Når – som om det noen sinne har skjedd – en forsamling av nordmenn strander på en øde øy, vil jeg anta de har andre ting å bekymre seg for, enn hvem som kan stå lengst på ett ben på en kjepp ute i vannet… (en annen sak er: burde det ikke være den som kom seg først fra øya som vant? Ville ikke det være hensikten dersom du faktisk var strandet?)
Når Tommy Steine (eller hvem som helst andre) har behov for å komme seg fra Lindesnes til Nordkapp, mener jeg å ha bra belegg for å anta at han sjekker flyruter heller enn turutstyr (det sagt, så mistenker jeg at Tommy Steines turutstyr hovedsakelig består av bilnøkkel og visakort)… og til slutt:
dersom en ønsker å drive en gård på en eller annen avsidesliggende plass, der strøm og innlagt vann er ting en fantaserer om etter leggetid, vil det da være naturlig å kakke seg på lag med mennesker en aldri har møtt og ikke vet noe om? …eller vil det være nærliggende å tro at en slo seg sammen med mennesker en liker, mennesker en stoler på, mennesker en vet kan noe om gårdsdrift?
Jeg finner det forunderlig at det kan kalles virkelighets-tv, når konstellasjonen av mennesker er alt annet enn naturlig. Når alt som blir gjort og sagt bestemmes – enten gjennom oppgaver eller gjennom klipping – av produsenter.. Men greit nok.. Folk som melder sg på disse programmene vet hva de går til… De vet at det klippes og limes og ”skapes tv”… Vi vet jo alle det… Personlig syns jeg denne typen tv-underholdning er søppel-tv, og unngår sorten så langt det er mulig, men bevares: jeg trykker på avknappen eller skifter kanal, og lar meg egentlig ikke plage nevneverdig av det… Seertallene viser at de aller fleste er uenige med meg: folk flest lar seg rive med – og det er egentlig det jeg vil si noe om her… (himla lang intro, jeg vet, men tiden der lærerne satt med rødpenna (”mye bra her, Wanja, men husk at innledningen aldri skal være mer enn ti prosent av det ferdige produktet”) er heldigvis over…)

Det som fascinerer meg når det kommer til realityshowenes publikum, er evnen til å engasjere seg… Som (en muligens litt over gjennomsnittet aktiv) bruker av Facebook, kan jeg – uten å en eneste gang ha slått på tv’n – følge med på disse programmene… Newsfeed’en er full av kjefting og smelling og jubel om hverandre… …og ærlig talt finner jeg det både underholdende og (tidvis) sjarmerende… men realitypublikumet har også en annen side… en ikke fullt så sjarmerende – og på grensen til skremmende – side… Der heiing og medhold går over i skadefryd og noe som grenser til ondskap… Der uttalelsene leder tankene hen på opptog med medbrakte høygafler og fakler… …og dette i forhold til mennesker en ikke en gang kjenner…!? Jeg sikter selvfølgelig til tidens store snakkis, programmet ”Farmen” og denne famøse Ståle fra Nord Norge. For å få en forståelse av hva det hele dreide seg om, satte jeg meg ned og så noen programmer – og kan ærlig talt ikke skjønne hva problemet er… Javel, mannen er stor i kjeften og til tider flåsete og påståelig… Han har uttalelser som utvilsomt kan provosere både den ene og den andre… Han gjør en del valg som han vel burde være ca 40 år for gammel til å stå inne for… Men i alle dager, da mennesker…! Det er tv!!! Jeg kjenner ikke denne Ståle… Men det jeg vet om ham, er at han har familie og venner… …og jeg vil på det sterkeste anta at de ikke logger på Facebook med lett hjerte for tiden…
Om noen synes det ene eller det andre om dette mennesket som er Ståle Bjørnvåg, ja, så er jo selvfølgelig det helt greit… det er – etter mitt syn – derimot ikke greit å omtale mennesker på den måten som enkelte omtaler denne Ståle på Facebook…
”Han ødelegger inntrykket av nordlendinger!”, står det i newsfeed’en… ”Jeg skammer meg over å ha en slik representant for Nord Norge!” og utallige lignende uttalelser… og så ble han til slutt sendt hjem, da… …og skadefryden ville ingen ende ta…
Men mannen har da – så vidt meg bekjent – aldri utnevnt seg selv til representant for Nord Norge, Harstadregionen eller andre deler av geografien…??? Han er en privatperson som har meldt seg på en konkurranse… intet mer… intet mindre…
Jeg er mye mer betenkt over disse representantene for nevnte regioner, som uten å skjenke en tanke til så vel denne Ståle som hans familie, kjører på med uttalelser på Facebook så blottet for medmenneskelighet at en blir rent satt ut…
….og så lurer jeg litt på, da, om denne Facebook-mobben tenker over at de muligens også kan oppfattes som representanter for egen region…? Og er det slik vi vil fremstå? Som selvgode, fordømmende mobbere…?
Et paradoks er det jo også, at nesten samtlige av disse selvutnevnte domsavsigerne har tent virtuelle lys og i statusfeltet erklært seg som innbitte motstandere av mobbing…?

Jeg antar at jeg – etter å ha publisert dette – muligens pådrar meg min andel av den Nord Norske og regionale harmen – og må stå ute i kulda sammen med denne Ståle, så får vi stå der og krangle oss varme da, sånn fra én storkjeft til en annen, til der kommer en annen stakkars sjel og tar oppmerksomheten – og vi kan snike oss inn i varmen igjen…

Men kanskje er det, som min venninne Jill sa, slik at disse menneskene gjenspeiler det samfunnet vi lever i…? Kanskje har vi utviklet oss til en forsamling noksagter som er enig med siste taler, så lenge siste taler er enig med dem vi liker..? Kanskje evner vi kun å føle oss bra dersom vi får muligheten til å rakke ned på andre…?
Kanskje dette er virkeligheten? Kanskje det er derfor det kalles virkelighets-tv?  

11 kommentarer:

  1. Bra sagt, rett og slett:-)

    SvarSlett
  2. Wanja, dette var en inner-tier! Du har fått på prent omtrent de tankan æ har gjort mæ! Og må du stå ute i kulda sammen med en anna storkjefta person, så skal du slippe å stå der aleina!!

    SvarSlett
  3. Problemet Wanja, er at vi bor i et land hvor alle tror du vet for mye om alt og alle, og fordi de leser VG i ny og ned (de færreste gjør jo etterhver det også) og ikke minst finner ytterliggående idiotpakk som blir sitert, og har en eller annen akademisk tittel eller er folkevalgt for et eller annet radikalt parti, og derved tror de også at de har belegg for det de tror de vet. Dette skaper en fantastisk entuisasisk engasjert, men totalt ignorant og svært lite lydhør kommentatorskare som ikke tillegg tror de faktisk har ret. Evnen til selvrefleksjon og objektiv vurderingsevne har de heller ikke hørt om tror jeg, og det minner meg om at "Nigger" som ble utgitt av det svenske rockebandet Clawfinger ble brukt som hovedlåt for en samling rasister/nazister en gang på 90 tallet, til tross for at sangen jo er antirasistisk.
    Jeg tror publikumet som ser på disse seriene deler seg i to: En del som vet at dette er totalt idioti, men som lar seg underholde av folk som åpenbart totalt driter i hvordan de fremstår i offentligheten. 2. De som faktisk tror at det er slik folk er.
    BRA skrevet dette. KULT

    SvarSlett
  4. Eni me du. Lægg ut link til d hær, vil at flere skal læse d du skriv. ;o)

    SvarSlett
  5. Fantastisk Wanja... Enig m kommentar over her; Innertier!!!

    SvarSlett
  6. liker ikke tekster som slutter med spm teng, det er fantasiløst

    SvarSlett
  7. Det e folk uten navn og......

    SvarSlett
  8. Anonym: d e vel kanskje det som faktisk sett i gang fantasien? -et spørsmål får dæ ganske enkelt te å tenke! Fantasiløst; det synes æ nu DIN kommentar va, å ikje detta innlegget!!

    Denna dama snakke sannheta! punktum.

    Hilsen meg!;)

    SvarSlett
  9. Hør-hør, kunne ikkje vært meir enig, Wanja!:)

    SvarSlett