onsdag 27. april 2011

...og de der fandens Facebook-statusene..

For noe som vel må være millionte gang, lar jeg meg irritere på grensen til varig åndenød over enkelte menneskers manglende evne til kritisk tenkning i forhold til hva de plasserer i statusfeltet på Facebook. Jeg har tidligere vært sånn smått innom disse klipp-og-lim-statusene som med mer eller mindre jevne mellomrom strømmer gjennom newsfeeden – så også denne gang… Imidlertid har jeg (mer eller mindre) gitt opp å få bukt med klippere og limere, det jeg vil si noe om denne gangen er innholdet…
Den statusmeldingen som har klart å rive med seg mesteparten av mine gode miner og tilhørende slett spill denne gang, har for så vidt gjennomtrålet Facebook tideligere…
Den gang hadde jeg imidlertid ingen blogg, så jeg nøyde meg med å knurre i eget statusfelt… Men nå er den altså tilbake, og jeg kjenner at jeg faktisk er mer irritert denne runden enn jeg var forrige gang…
Så… Hva dreier det seg om? Det dreier seg om følgende:

Ett barn sa til sin mamma; "mamma jeg har tegnet på lakenet ditt med leppestift".
Rasende slo hun sitt barn bevistløs. Siden angret hun på det hun hadde gjort og ba sitt barn om å åpne øynene, men da var det forsent. Barnets lille hjerte hadde sluttet å slå. I soverommet på lakenet ......sto det "MAMMA JEG ELSKER DEG". Kopier og sett dette på din status i minst en time for å vise att du er imot barnemishandling

…og i mangel av bedre ord: HVA I HELVETE?!?!?!? Det har florert tvilsomme, halv(og hel-)rasistiske, flaue, klisne statuserklæringer i ”alle” tider, men ingenting slår meg som så ufattelig smakløst som dette våset enkelte klarer å servere i fullt alvor…!
Bare antallet skrivefeil i denne akk, så ”hjerteskjærende” scenariobeskrivelsen sier noe om intelligensnivået til den som sitter som opphavsmann (eller kvinne, bevares, man har da likestilling på idiotfronten også) for dette smøreriet!

For det første: Dersom du innehar noen som helst form for kompetanse på området (og har du det ikke, så kommer du likevel usannsynlig langt med litt logisk tenkning og et lite snev av resonneringsevne), ville minst to punkter skape en logisk brist:
1. En mor som slår barnet sitt bevisstløst for å ha tegnet på et laken, har med 99,99% sikkerhet slått barnet sitt tidligere – og med all sannsynlighet gjentatte ganger.
2. Et barn som har blitt slått gjentatte ganger, skriver ikke på lakener med mors leppestift – og forteller det i hvert fall ikke til henne etterpå.

For det andre: ”sett denne på din status i minst en time for å vise att (med 2 t’er faktisk, intet mindre) du er imot barnemishandling…” skriver de… Og da må jeg jo bare spørre: finnes der noen som faktisk er for barnemishandling? Hvor er i så fall disse menneskene? Er det slik at alle som ikke setter ovenfor beskrevne kopieringsstatus i sine respektive statusfelt innerst inne er pro barnemishandling? Hva skjer med dem som eventuelt bare lar statusen stå i tre kvarter? Er de egentlig for barnemishandling? Eller bare litt for?

Hva i himmelens navn er tanken bak dette? En slags modernisert versjon av ”Frem fra glemselen”? (og for dem som ikke vet hva det er – eller var – så var det skillingsviser som omhandlet sorg og død og sykdom og vold og fattigdom og tragedie og annen dævelskap, fortrinnsvis framført med glissando og hulk på stemmen)

Det som gjør meg så inderlig forbannet, er enkelte lavpannede sjelers evne til å bortimot romantisere et grusomt samfunnsproblem, der utallige barn lever i redsel og engstelse i forhold til sine omsorgspersoner… Hva er det som foregår bak enkelte menneskers pannebrask…?!
Det er så smakløst at jeg knapt finner ord (men bare knapt, jeg har fortsatt til gode å stå ordløs tilbake).

Jeg forstår selvfølgelig at det dreier seg om et behov for å sette noe på dagsordenen, et behov for å flagge en sak og å vise farge – og intensjonen er god, men pokker heller…

Såh… undertegnedes budskap i dag koker altså ned til to ting:
Det må da være lov å forvente en viss form for hjerneaktivitet og kritisk vurdering av det en smeller ut som status?
Og: om du oppriktig brenner for noe, så finnes det da vitterlig steder og støtteorganisasjoner der en kan melde seg for frivillig arbeid… Det hjelper ingen på noe som helst slags vis å ha tull og tøys stående i statusfeltet – det være seg en time eller et år… 

9 kommentarer:

  1. SÅ INDERLIG BRA WANJA !!!
    Der fikk du på prent det som jeg mange gang tenke ... og så bli det bare med tanken.
    Håper mange leser dette innlegget og blir litt meir kritisk til hva dem "aper" i statusfeltet.
    Takk for ei flott breisida .... og en fulltreffer !!!

    SvarSlett
  2. Hater å lese blogger, men dette var veldig godt skrevet!

    SvarSlett
  3. Yess baby, du e god!!! Fullstendig på kornet!!

    SvarSlett
  4. Ja, att det går ann... :)

    Du tar tingene på kornet Wanja. Og som vanlig velformulert. Jeg har halvhjertet prøvd å ta opp problematikken i Harstad, kanskje på tide å bruke hele hjertet. Det er et viktig tema.

    SvarSlett
  5. Det va som om du drægde ordan ut av munn min! Kjempebra skrevet!

    SvarSlett
  6. Helt enig! Akkurat den klipp og limstatusen har jeg og irritert meg grusomt over!
    Thank u:)

    SvarSlett